Plitvicesjøenes historie
UNESCOs verdensarvliste | Kroatias første nasjonalpark | Plitvicesjøenes historie
Plitvicesjøenes historie
Plitvice er den største og en av de eldste nasjonalparkene i Kroatia. Parken er kjent for sine seksten fantastiske innsjøer med brusende vannfall, naturlige grotter og tufsteinssjøer som er forbundet med vakre fossefall. Området rundt Plitvicesjøene nasjonalpark har alltid vært regnet som en del av de historiske regionene Lika og Kordun. Under de ottomanske krigene var regionen en del av den kroatiske militærgrensen, som var under direkte kontroll av det habsburgske krigsrådet.
Plitvicesjøene Beliggenhet
Nasjonalparken ligger i fjellregionen i Kroatia. Plitvicesjøene ligger midt i de dinariske alper, mellom Mala Kapela-fjellet i vest og Plješevica-fjellet i øst, og forbinder Kroatias innland med Adriaterhavskysten. Riksvei D-1 Zagreb-Split går gjennom parken mellom Slunj og Korenica i Bosnia-Hercegovina. Andre større kommuner i Plitvice-området er Rakovica, Otočac, Ogulin, Gospić og Bihać i Bosnia-Hercegovina. Plitvice strekker seg gjennom to kroatiske fylker. En større del av nasjonalparken ligger i fylket Lika-Senj, mens en mindre del av Plitvicesjøene ligger i fylket Karlovac.
Innenfor nasjonalparkens område ligger det 19 små tettsteder. Sammen utgjør de kommunen Plitvice Lakes, som har hovedkontor i Korenica.
Plitvicesjøens historiske og kulturelle arv
Plitvice er en region som er rik på skog, ferskvann, flora og fauna, og har derfor selvsagt stor kulturell og historisk betydning. De naturlige tilfluktsstedene og det varierte terrenget i regionen har gjort det mulig for mennesker å bosette seg i området. Vi er ikke overrasket over at Plitvicesjøene har hatt menneskelig tilstedeværelse siden forhistorisk tid. Viktige veier som forbinder kontinentet og kysten har også bidratt til bosetningen i Plitvice-området.
Dette området var bebodd av japoder i forhistorisk tid, fra det 12. til det 1. århundre f.Kr. Japodene bygde bosetningene sine på en høyde for å få bedre kontroll over veiene og for å kunne forsvare seg. De drev også med kvegdrift. Nye mennesker slo seg ned i Plitvice-området da romerne ankom og bygde nye bosetninger. Japodene var involvert i det politiske og økonomiske livet i bysentrene.
I middelalderen blandet bofaste kroater seg med romaniserte japoder og andre befolkningsgrupper. Middelalderens festninger ble som oftest bygget på stedene der det fantes forhistoriske festninger.
Det osmanske riket og Habsburg-monarkiet
På slutten av 1400-tallet sto et avgjørende slag i kroatisk historie mellom det østerrikske og det osmanske riket ikke langt fra Plitvicesjøene. Under slaget ved Krbavsko polje ble nesten hele den kroatiske adelen drept. Osmanene rykket langt inn i de vestlige landene, helt til Kroatia og Ungarn. På begynnelsen av 1500-tallet valgte det kroatiske parlamentet Habsburg-monarkiet og den østerrikske erkehertug Ferdinand som ny kroatisk konge, i håp om at midlene skulle forhindre det osmanske rikets fremrykking. I 1528 falt området rundt Plitvicesjøene under osmansk herredømme, og Habsburg-riket gjenerobret det først 150 år senere.
I 1538 fastsatte kong Ferdinand I den kroatiske militærgrensen. Militærgrensen var Habsburgs, Østerrikes, grenseområde mot Det osmanske riket. Lovene som styrte dette området under en bestemt jurisdiksjon i århundrer, påvirket lokalbefolkningen. Som et resultat av etableringen av dette spesifikke regimet forlot folk disse områdene i hopetall og emigrerte til Vesten.
Mot slutten av 1600-tallet ble Lika-området frigjort fra det tyrkiske styret. I Sremski Karlovci ble fredsavtalen undertegnet i 1699. På begynnelsen av 1700-tallet kom området under militærgrensens kontroll. Det osmanske riket og Habsburg-monarkiet kranglet igjen flere ganger frem til Syst-traktaten av 1791 definerte grensene mellom de to rikene. Den nevnte avtalen var av stor betydning fordi den også beskrev Kroatias grenser i denne regionen. Drežnik Grad, Cetingrad, området ved Plitvice-sjøene og resten av Lika tilhørte dermed monarkiet. Demilitariseringen på 1800-tallet betydde begynnelsen på et nytt liv i området. Det markerte begynnelsen på et liv uten militære konflikter og en militær livsstil som har eksistert så lenge.
Tre legender om innsjøene
Legenden om den vise munken og Šupljara-grotten
Du kan besøke kalksteinsgrotten Šupljara i parkens nedre innsjøkløft. Grottens unike forhold er kun egnet for en spesielt tilpasset grottefauna. Noen av disse grotteartene er sirisser, pseudoskorpioner og tusenbein. Legenden om den vise munken sier at munken enten bodde i Šupljara- eller Golubnjača-grotten. Ifølge historiske beretninger pleide folk å komme til Plitvicesjøene for å besøke munken og be ham om råd.
Legenden om Gavanovo-skatten
De nedre innsjøene ligger inne i en gjennomtrengelig kalksteinskløft. En tilgjengelig strandpromenade forbinder innsjøene Gavanovac og Kaluđerovac. Gavanovac-sjøen har fått sitt navn etter Gavanovo-skatten, som angivelig fortsatt er gjemt et sted i innsjøen. I området rundt de nedre innsjøene ligger også den store fossen (Veliki Slap), den høyeste fossen i Kroatia. Fossen stuper brått ned over de 78 meter høye kalksteinsklippene og ned i kløften ved de nedre innsjøene. Plitvica-strømmen tørker aldri ut, og den er parkens tredje største vannkilde.
Legenden om den svarte dronningen
Tolv innsjøer utgjør de øvre innsjøene i Plitvice nasjonalpark. Den største og dypeste innsjøen er Kozjak-sjøen, og den nest største er Prošćansko-sjøen. Disse to innsjøene ligger lengst fra hverandre, og det er en høydeforskjell på 100 meter mellom Prošćansko og Kozjak. Prošćansko-sjøen er forbundet med "legenden om den svarte dronningen". Prošnja-legenden forteller om en periode med tørke i regionen. Innbyggerne ba den magiske dronningen om hjelp, og hun svarte med å skape Plitvicesjøene. Prošćansko-sjøen var den første hun skapte. Hver av innsjøene er adskilt av travertinbarrierer som er skapt av kalkstein i vannet. Vannets kontinuerlige nedadgående strømning fra innsjøer til hindringer i neste innsjø danner også en kjede av fossefall.
Kroatias eldste nasjonalpark
Turismen begynte å utvikle seg i området rundt Plitvicesjøene allerede i 1861. De daværende offiserene ved den militære grensen startet byggingen av turistfasiliteter. Det første var "Imperial House", som er det første turisthuset i området. Imperial House hadde en kapasitet på bare tre rom. Etter at de første turistfasilitetene var bygget, ble Plitvicesjøene etter hvert en turistattraksjon. Og i 1894 begynte det fantastiske naturområdet Plitvice å tiltrekke seg tusenvis av reisende og turister. Plitvicesjøene er den første og eldste nasjonalparken i Kroatia. De vakre innsjøene og området rundt dem ble erklært som nasjonalpark allerede i april 1949, da det ble innført naturverntiltak. En moderne veiforbindelse til Plitvicesjøene ble anlagt på 1960-tallet, noe som førte til en betydelig økning i antall besøkende og trafikk til nasjonalparken. I denne perioden ble det også bygget mange nye hoteller og turistfasiliteter. I 1979 ble Plitvicesjøene oppført på UNESCOs liste over verdens naturarv. Innsjøene ble anerkjent for "eksepsjonell naturskjønnhet og uforstyrret produksjon av tufstein."
